Vi må dyrke havet

Vi lever på en blå planet. Faktisk dekker havet 70 % av jordkloden! Likevel kommer kun 2 % av maten vår herfra. Skal vi ha nok mat til en økende befolkning, må vi bruke mulighetene havet byr på. Siden villfisk er en begrenset ressurs på verdensbasis, vil havbruk være viktig for å produsere nok sunn og bærekraftig mat i fremtiden. For akkurat som menneskene begynte å dyrke jorda for 10 000 år siden, lærer vi oss nå hvordan vi kan dyrke havet. Fisk, skalldyr, tang og tare er blant matvarene fra den blå åkeren.

Her kan du utforske hvordan jordas befolkning øker. Du kan også lære om hvorfor havbruk er viktig for verdens matproduksjon. Og visste du at oppdrettslaks er både bærekraftig og sunn mat?

Befolkningsvekst

For 10 000 år siden bodde det omlag fem millioner mennesker i hele verden – altså like mange folk som det bor i Norge i dag. Først i år 1800 passerte vi én milliard mennesker. Siden den gang har verdens befolkning økt i høyt tempo, og i 2011 passerte vi syv milliarder mennesker. FN forventer at befolkningsveksten vil fortsette og at vi kommer til å være omtrent 10 milliarder mennesker i 2050. For å dekke verdens behov for mat, må klodens ressurser utnyttes på en bedre måte enn i dag og en mye større andel av maten må komme fra havet.

Hva spiser vi egentlig?

Antall mennesker på jorda vokser. Det gjør at verdens behov for mat øker. I tillegg er det slik at hver og en av oss spiser mer mat i dag enn vi gjorde for bare noen tiår siden. I 1961 spiste vi daglig i gjennomsnitt 1,4 kilo mat per person i verden, mens vi i 2011 spiste hele 1,9 kilo mat per person.

Her kan du utforske hvor mye og hvilken type mat hver person spiste i 1961 og 2011. Hvor stor andel av denne maten kommer fra havet?

I 1961 spiste én person i gjennomsnitt 1,4 kilo mat per dag, fordelt på ulike matvarer. Klikk på denne sirkelen for å utforske hvordan fordelingen mellom de ulike matvarene var.

I 2011 spiste én person i gjennomsnitt 1,9 kilo mat per dag, fordelt på ulike matvarer. Klikk på denne sirkelen for å utforske hvordan fordelingen mellom de ulike matvarene var.

I 2011 spiste én person i gjennomsnitt 173 gram kjøtt og fisk. Klikk på denne sirkelen for å utforske hvordan fordelingen mellom disse to ulike matsortene var.

Vi dyrker jorda

Menneskene har levd på jorda i 150 000 år. I de første 140 000 årene spiste vi den maten vi fant i naturen. Vi sanket frukt og nøtter, og fanget fisk fra elvene og i havet. For omlag 10 000 år siden begynte våre forfedre å dyrke jorda. De svidde av skogsområder for å kunne dyrke korn. Samtidig temmet de ville dyr, slik at de fikk tilgang til kjøtt og melk hele året.

Siden den gang har jordbruket utviklet seg til å bli mer og mer effektivt, og i dag kommer det aller meste av maten vi spiser fra landbruk. Tenk bare på matvarene du kjøper i butikken hver eneste dag; gulrøtter, poteter, egg, kjøtt og melk. Nå har vi snart nådd grensen for hvor mye mat vi kan produsere på landjorda, og derfor må vi forsøke å hente mer mat fra havet i framtida.

Den blå planeten

Mer enn 70 % av kloden er dekket av vann. Når vi ser bilder av jorda tatt fra verdensrommet, er det lett å se at vi bor på en blå planet. Det er også interessant å tenke på at det aller meste av vannet som finnes på jorda er i havet. Ferskvann, som vi finner i isbreer, elver og innsjøer, utgjør kun 3,5 % av alt vannet i verden. Resten er sjøvann.

Til tross for at havet utgjør en så stor del av jordas overflate, kommer kun to 2 % av maten vi spiser herfra. Dersom vi skal ha nok mat til en økende befolkning, må vi bli mye flinkere til å utnytte de mulighetene havet har å by på.

Fiske og oppdrett

Hver dag drar fiskere over hele verden ut på havet for å høste dagens fangst. Lenge trodde vi at det var uendelige mengder fisk i havet. Nå vet vi at villfisk er en begrenset ressurs.

For å høste mer mat fra havet enn vi gjør i dag, må vi bli enda bedre til å dyrke havet. Akkurat som menneskene utviklet landbruk for 10 000 år siden, har vi nå begynt med havbruk. Utfordringene er store, for havet kan være uberegnelig og krevende, men mulighetene er enda større. Om vi lykkes med å dyrke havet, vil vi kunne forsyne en økende befolkning med sunn og bærekraftig mat fra den blå åkeren.

Laks

Norsk lakseoppdrett er et levende bevis på at det er mulig å dyrke havet. På samme måte som menneskene temmet ku, sau og gris for mange tusen år siden, har vi i løpet av de siste femti årene lyktes med å gjøre laks til et husdyr. Vi har utviklet metoder og teknologi som har gjort det mulig å produsere store mengder laks langs norskekysten.

Om vi i Norge skulle spist all denne laksen selv, ville hver av oss fått 236 kilo laks hvert år. Da måtte vi spist laks til frokost, lunsj og middag hver eneste dag. Slik er det jo ikke. Det aller meste av laksen som produseres langs norskekysten, selges til kunder i andre land. På den måten er norsk laks en del av løsningen på verdens behov for mat.

Bærekraftig matvareproduksjon

Verdens matproduksjon har stor innvirkning på klima og miljø. Det som tidligere var store skogsområder, er i dag omgjort til jordbruksland. Ferskvann er en begrenset ressurs, og mye av vannet brukes til jordbruk.

Produksjon av mat fører til utslipp av klimagasser, men det er stor forskjell på de ulike matvarene. Sammenliknet med annen kjøttproduksjon, er laks et klimavennlig alternativ.

Laks er bærekraftig mat!

Det er flere grunner til at laks er et miljøvennlig alternativ til kjøtt som er produsert på land.

Laks utnytter det meste av maten den spiser til å vokse. Det er fordi den er vekselvarm og ikke bruker energi på å holde varmen. I tillegg lagres det aller meste av energien som laksen spiser i fileten, slik at lite går til spille. Dermed brukes det mindre fôr for å produsere én kilo laksefilet enn én kilo oksekjøtt.

Tilgang på rent ferskvann er ingen selvfølge i store deler av verden. Å produsere mat med minst mulig bruk av ferskvann vil derfor bli stadig viktigere i fremtiden. I lakseproduksjon brukes det mye mindre ferskvann enn i produksjon av storfe, gris og kylling.

Klimagassutslipp

CO2 utslipp (kg CO2 per kilo kjøtt)

En tiendedel av klimagassutslippene i verden kommer fra produksjon av mat til mennesker. For å redusere klimagassutslippene i verden, bør vi forsøke å redusere utslippene fra matproduksjonen. De to viktigste tiltakene hver enkelt person kan bidra med er å passe på at vi ikke kaster mat, og at vi forsøker å velge matvarer som slipper ut minst mulig klimagasser. Produksjon av vegetarmat er mer klimavennlig enn kjøttproduksjon. Samtidig er det stor forskjell på ulike typer kjøtt og fisk. Kjøtt fra ku og okse gir mye større klimagassutslipp enn gris, kylling og oppdrettslaks. Faktisk slippes det ut 10 ganger mer klimagasser per kilo ku og okse, sammenliknet med oppdrettslaks.

Laks er bra for hjernen

Laks smaker aldeles nydelig! I tillegg inneholder den mange stoffer som kroppen vår trenger.

For at hjernen vår skal fungere godt, trenger den omega-3-fettsyrer. Laks inneholder mye av disse fettsyrene og er derfor glimrende hjerneføde. Ikke nok med det, omega-3 reduserer også risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Laksefileten inneholder proteiner som musklene dine trenger for å vokse, og vitamin D som er viktig for skjelettet.

Laks er altså bra for hjernen, hjertet, musklene, skjelettet og for ganen!